Når du søker om lån, vil du komme over mange begreper knyttet til både vilkår og opptak av lån. Her har vi samlet de mest brukte begrepene innenfor økonomi og lån.
Alminnelig inntekt
Tidligere kjent som nettoinntekt. Den delen av inntekten du får utbetalt etter at skatter og fradrag er trukket fra.
Annuitetslån
Et annuitetslån er et lån hvor de månedlige beløpene er det samme gjennom hele nedbetalingstiden. Til å begynne med utgjør rentekostnadene en større andel av betalingen, mens selve avdragene blir større etter hvert som du betaler ned på lånet.
Et annuitetslån har lavere månedlige kostnader enn serielån dersom lånene har samme rente og nedbetalingstid, men er dyrere i lengden.
Avdrag
Et avdrag er den månedlige delen av lånet som går direkte til nedbetaling av den totale lånesummen. Ved et annuitetslån vil avdragene utgjøre en mindre andel av den totale lånesummen i starten, de vil være like store gjennom hele nedbetalingstiden ved et serielån.
Avdragsfrihet
Enkelte banker tilbyr avdragsfrihet på lån, som betyr at du over en bestemt periode kun betaler renter og gebyrer på lånet. Siden du ikke betaler avdrag vil lånet forbli like stort, så dette er ikke anbefalt å velge med mindre du har utfordringer med å betjene gjelden.
Hvor lang avdragsfrihet du får avhenger av hva bankene tilbyr. Enkelte tilbyr fire avdragsfrie måneder gjennom hele nedbetalingsperioden, andre kan tilby inntil tre år. Normalt vil dette bli innvilget i starten av låneperioden.
Belåningsgrad
Hvor stor andel av boligens markedsverdi som er belånt, vist i prosent. Denne indikerer hvor mye av boligen som banken eier gjennom pant. Det stilles et krav om at låntaker ikke kan ha mer enn 85 % belåning på huset, for å minimere risikoen for at banken ikke får tilbake pengene sine dersom boligverdien skulle falle. Ved høy belåning vil rentene normalt sett være høyere enn ved en belåningsgrad under 60 %.
Når belåningsgraden beregnes, er det all gjeld tilknyttet boligen som vurderes. Dette inkluderer eventuell fellesgjeld for borettslag.
Betalingsanmerkning
Hvis du ikke overholder dine økonomiske forpliktelser og unnlater å betale regninger eller avdrag på lån, må kreditor gå til rettslig inndrivelse av pengene. Da vil det bli registrert en betalingsanmerkning på deg.
Enkelt forklart er dette et varsel om at du som privatperson er en dårlig betaler. Med en betalingsanmerkning vil du ikke få innvilget lån uten sikkerhet, og det blir vanskelig å starte abonnement på telefon, TV, internett og strøm, samt å tegne forsikring eller handle på kreditt.
Du kan lese mer om betalingsanmerkning her: forbrukslånlavrente.com/betalingsanmerkning/
Betalingshistorikk
Din betalingshistorikk viser hvor god betaler du har vært. Betaler du regningene dine i tide og unngår purringer og inkasso, har du en god betalingshistorikk. Har du stadig forsinkede betalinger, får purringer i posten og saker sendt til inkasso, vil du ha en dårlig historikk.
Det er betalingshistorikken som benyttes for å regne ut din kredittscore.
Betalingsevne
Også kalt for betjeningsevne. Dette er din evne til å kunne håndtere dine betalingsforpliktelser. Når bankene vurderer en lånesøknad vil de se på din betalingsevne for å vurdere om du kan betale for å bo, samtidig som du betjener lånet og har midler igjen til mat og andre levekostnader.
God inntekt og lite total gjeld tilsvarer god betalingsevne. Har du derimot lav inntekt eller mye gjeld, vil betalingsevnen din være dårligere.
Betalingsutsettelse
Har du utfordringer med å betale en regning eller låneavdrag i tide, kan du be om betalingsutsettelse. Dette tillates gjerne mot et ekstra gebyr, for eksempel 50 kroner. Hvor lang utsettelse du får avhenger av kreditor og bank. De fleste vil innvilge minst 14 dagers utsettelse, mens andre kan innvilge opptil tre måneder.
Med lån er det viktig å huske på at rentene vil fortsette å løpe, selv om du får utsettelse. Lånet vil derfor bli dyrere om du stadig utsetter betalingene.
Blankolån
Et blankolån er et lån du kan benytte slik du selv ønsker, til motsetning fra bil- og boliglån. Alle former for lån uten sikkerhet, som kreditt og forbrukslån, er såkalte blankolån.
Bruttoinntekt
Din bruttoinntekt er hva du har opptjent før skatt og eventuelle andre fradrag er trukket fra. Når bankene vurderer inntekten din i forbindelse med en lånesøknad, er det alltid din brutto- og ikke nettoinntekt de ser på.
BSU – Boligsparing for ungdom
En BSU-konto er en egen sparekonto for unge under 34 år, som er dedikert til boligsparing. Sparekontoen har gode vilkår knyttet til rente, med en rentesats på over 2 %. Samtidig vil du få skattefradrag på 10 % av oppsparte midler, inntil 2 750 kroner. I 2023 kan du spare maksimalt 27 500 kroner i BSU i løpet av ett år.
Debitor
En debitor er en person som skylder penger, som er hvorfor en låntaker regnes som en debitor. Den som låner ut penger kalles for kreditor.
Disponibel inntekt
Dine disponible inntekter er summen av inntekter du har etter at skatt og fradrag er trukket fra, og eventuelle trygdeytelser, som barnetrygd, er lagt til.
Effektiv rente
Den effektive renten viser de faktiske kostnadene på lånet, og inkluderer nominell rente og alle gebyrer som påløper, som termingebyr og etableringsgebyr.
Egenkapital
Din egenkapital er midler du selv stiller med og bruker for å betale for kjøp av bolig eller bil. Ved kjøp av bolig er det stor sannsynlighet for at egenkapitalen din vil øke, da boliger tradisjonelt sett stiger i verdi.
Egenkapitalkrav
Når du skal kjøpe bolig, stilles det krav om at du har 15 % i egenkapital for å kunne få innvilget lånet. Bankene kan også godta 10 % egenkapital i et bestemt antall tilfeller, men dette er unntaket og ikke regelen.
Ved billån stilles det ikke krav til egenkapital, men du vil oppnå bedre vilkår ved å stille med dette når du kjøper bil. Forbrukslån har på sin side ingen krav om egenkapital, og dette påvirker verken muligheten for å få lån eller vilkårene på lånet.
Etableringsgebyr
Når du inngår en låneavtale med banken, må du betale et etableringsgebyr for etableringen av lånet og det tilhørende kundeforholdet. Hvor mye du må betale avhenger av hvilken bank du inngår avtale med, og det kan også påvirkes av hvor mye penger du låner.
På forbrukslån ligger etableringsgebyret på mellom 0 og 1 900 kroner, men det varierer stort sett mellom 495 og 1 495 kroner. For boliglån er det egne regler, da etableringsgebyret utgjør en bestemt prosentandel av den totale kjøpesummen.
Fastrente
Renten på lån er enten flytende eller fast. Med fastrente betaler du den samme renten uavhengig av svingninger i styringsrenten. Dette kalles gjerne for å binde renten, og den kan bindes over en bestemt periode på 1–5 år. Med en fast rente får du forutsigbarhet, men kan ende opp med å betale mer i renter enn de som har flytende rente.
Finansagent
Lånemegler, låneagent eller finansagent; disse begrepene brukes om hverandre, men viser til det samme. Dette er en aktør som innhenter lånetilbud for forbrukere gjennom et samarbeid med flere finansielle institusjoner.
Denne tjenesten er helt gratis å benytte, og det er ikke knyttet noen forpliktelser opp mot å inngå låneavtale.
Finansieringsbevis
Et finansieringsbevis kalles også for et lånebevis, og er et dokument fra banken som viser at du er godkjent for lån opptil en bestemt sum. Skal du kjøpe ny bil eller bolig, er det fornuftig å søke om et finansieringsbevis på forhånd. Da vet du hvor mye lån du kan få innvilget, og kan for eksempel gi bud på drømmeboligen når du finner den.
Finansinstitusjon
En finansinstitusjon er et selskap eller foretak som tilbyr ulike former for finansiering. Benyttes som et samlebegrep for banker, forbruksbanker, meglerhus og forsikringsselskaper.
Flytende rente
Med en flytende rente vil renten på lånet endres i takt med markedet og styringsrenten. De fleste lån kommer med en flytende rente, men du kan også binde den for å få en fastrente.
Foliorente
Bedre kjent som styringsrenten. Foliorenten er renten bankene selv betaler til Norges Bank når de låner penger herfra, for så å låne videre til sine egne lånekunder. Når styringsrenten settes ned, blir din rente også satt ned. I motsatt fall fører økningen av styringsrenten til en økning av dine renter.
Forbrukslån
Et forbrukslån er i grunn det samme som et blankolån. Det er et lån du kan ta opp uten å stille med sikkerhet eller egenkapital, og du trenger ikke bruke pengene til et bestemt formål som med bolig- og billån.
Siden bankene ikke krever sikkerhet for lånet i fast eiendom, må du som låntaker betale høyere renter. Den nominelle renten på forbrukslån ligger mellom 5 % og 25 %, og fastsettes etter en vurdering av personlig økonomi og kredittscore.
Forfallsdato
Alle lån og regninger har en forfallsdato. Dette er fristen du har på å betale det skyldige beløpet. Hvis du betaler i tide vil du få en bedre betalingshistorikk, noe som kan hjelpe deg med å få innvilget lån senere.
Om du ikke betaler innen forfallsdato, vil du gjerne få en påminnelse på SMS eller purring i posten. Blir ikke purringen betalt, vil saken bli oversendt til inkasso og ekstra gebyrer påløper. Hvis du ikke har mulighet til å betale i tide er det derfor viktig å kontakte kreditor, slik at du kan få utsatt betalingen og unngår inkasso.
Forsinkelsesrente
Kalles også for strafferente eller morarente. Dette er renter du må betale for å ikke ha betalt låneavdraget i tide. Satsene på forsinkelsesrenten avgjøres av Finansdepartementet, og ligger i 2023 på 10,75 %.
Gjeldsbrev
Et gjeldsbrev er et skriftlig bevis på at du har gjeld til en bestemt kreditor. En låneavtale er et eksempel på et gjeldsbrev. Her skal betingelsene for lånet og hvordan beløpet skal nedbetales komme tydelig fram. Et gjeldsbrev er rettslig bindende.
Gjeldsforsikring
Denne forsikringen vil dekke dine økonomiske forpliktelser tilknyttet lånet om du skulle bli ufrivillig arbeidsløs eller sykemeldt over en lenger periode. Ved alvorlig sykdom og dødsfall vil forsikringen som oftest innfri lånet i sin helhet.
I forbindelse med forbrukslån kan du også tegne en egen låneforsikring. Denne gjelder kun for det aktuelle lånet, mens en gjeldsforsikring normalt dekker alle lånene du har. Nøyaktig hva som dekkes og hvor mye, vil fremkomme i vilkårene i avtalen din.
Gjeldsgrad
Hvor stor andel av husholdningens inntekter som utgjør gjeld. For å finne din gjeldsgrad kan du ta samlet gjeld og dele på samlede inntekter.
Hovedstol
Når det gjelder lån er hovedstolen det opprinnelige lånebeløpet, før renter og andre gebyrer legges til. Tar du opp et lån på 50 000 kroner, er dette hovedstolen.
Hovedlåntaker
Den som tar opp lånet er hovedlåntaker, og er dermed hovedansvarlig for at lånet betales i henhold til avtalen. Begrepet benyttes gjerne om du søker om lån med medlåntaker eller kausjonist, for å synliggjøre hvem som har hovedansvaret for å betjene lånet.
Inkasso
Enkelt forklart er inkasso inndrivelse av utestående økonomiske krav, slik som ubetalte regninger og låneavdrag. Når saken oversendes til inkasso vil beløpet bli høyere, da det legges til et inkassosalær.
Inkassosalær
Et inkassosalær er et gebyr som blir pålagt deg å betale når saken din oversendes til inkasso. Størrelsen på gebyret avhenger av hvor stort det opprinnelige kravet var.
Insolvent
Hvis gjelden din overstiger inntektene dine slik at du ikke lenger klarer å betjene gjelden, regnes du som insolvent.
Kausjonist
Får du ikke innvilget lån alene, kan du søke om lån med en kausjonist. En kausjonist garanterer for en del av lånet, enten med sin egen inntekt eller ved å stille fast eiendom som sikkerhet for lånet.
Kausjonisten er ansvarlig for den delen av lånet som hen garanterer for, og kan bli pålagt å betale utestående gjeld om hovedlåntaker ikke betaler.
Kreditor
Den aktøren en debitor skylder penger til. Kan for eksempel være en bank, leverandør av strøm eller telekom og butikker som tilbyr avbetaling.
Kredittlån
Et lån som gir deg tilgang til en bestemt kredittramme, hvor du selv kan overføre nødvendige midler til egen konto. Kan gjerne sammenlignes med et kredittkort.
Kredittramme
En kredittramme er den tilgjengelige kreditten du har, enten på kredittkort eller kredittlån. Har du en ramme på for eksempel 30 000 kroner, kan du låne inntil 30 000 kroner av kreditten. Hvor mye du låner avgjør hvor mye renter du må betale.
Kredittscore
Din kredittscore regnes ut av kredittopplysningsbyråer, som scorer din økonomi fra 0 til 100. Lav score betyr at du utgjør en høy risiko for mislighold av økonomiske forpliktelser, mens høy score tilsier lav risiko.
Kredittsjekk
Når en bank eller annen finansiell aktør undersøker din private økonomi, gjennomfører de en kredittsjekk. Informasjonen innhentes fra blant annet Skatteetaten og Gjeldsregisteret, og informerer aktøren om hvor mye du har av inntekter og gjeld.
Medlåntaker
Når to personer tar opp lån sammen, er den ene hovedlåntaker og den andre medlåntaker. Medlåntakeren er ansvarlig for å betjene lånet om hovedlåntaker ikke gjør dette. I noen tilfeller er begge like ansvarlige for nedbetalingen, dersom det er dette som er avtalt. Å søke om lån med en medlåntaker kan øke sjansen for å få innvilget lån, og samtidig gi deg bedre vilkår.
Mellomfinansiering
Kjøper du ny bolig før du får solgt den gamle, kan du søke om en midlertidig mellomfinansiering. Dette lånet er gjerne avdragsfritt, og nedbetales i sin helhet når den gamle boligen blir solgt.
Mikrolån
Forbrukslån med lånebeløp på under 20 000 kroner kalles gjerne for mikrolån. Disse lånene har høyere renter og kortere nedbetalingstid, vanligvis inntil 12 måneder.
Nedbetalingstid
Hvor lang tid du får på å nedbetale lånet. På forbrukslån kan du bruke inntil fem år, mens boliglån har en maksimal nedbetalingstid på 30 år. Kort nedbetalingstid gir lavere totale kostnader.
Nominell rente
Den nominelle renten er hva du betaler for å låne penger av banken, og kalles gjerne for grunnrenten. Fastsettes etter en vurdering av din personlige økonomi, og varierer fra aktør til aktør.
Omstartslån
Et lån som benyttes for å nedbetale inkasso, lån med betalingsanmerkninger og annen gjeld. Tilbys av enkelte nisjebanker mot sikkerhet i bolig, og kan hjelpe deg med å rydde opp i gjeldsproblemer.
Pant
En verdifull eiendel som stilles som sikkerhet for et lån, for eksempel fast eiendom. Når banken tar pant i en eiendom eller eiendel, har de rett til å kreve denne solgt for å få tilbake pengene sine, men kun om låntaker misligholder sine låneforpliktelser.
Refinansering
Å ta opp et nytt lån for å nedbetale ett eller flere andre lån. Du kan refinansiere alle former for lån, og dette kan gjøres på ulike måter. Usikret gjeld, slik som kredittkort og forbrukslån, refinansieres gjerne med et større forbrukslån. Du kan også søke om økt boliglån for å bake all gjeld inn i dette.
Hvis du velger å flytte lån fra én bank til en annen for å få bedre vilkår, er dette også en form for refinansiering. Formålet med dette er alltid å oppnå bedre vilkår enn hva du har i dag.
Serielån
Et serielån er et lån hvor du betaler større terminbeløp i starten av perioden, da størrelsen på avdragene er det samme gjennom hele perioden. I starten betaler du mer i renter, som gir høyere terminbeløp i starten. Etter hvert som gjelden synker vil rentene bli mindre, som igjen gir lavere terminbeløp.
Smålån
Forbrukslån og smålån er i hovedsak det samme, men begrepet benyttes gjerne om mindre lånebeløp. Hva hver enkelt aktør regner som smålån varierer, men lån under 75 000 kroner regnes gjerne som smålån.
Terminbeløp
Det beløpet du betaler hver termin. Inkluderer avdrag, renter og eventuelle termingebyr. De fleste lån har 12 terminer per år, så terminbeløp kalles også for månedsbeløp.
Termingebyr
Et gebyr du betaler hver termin som går til å dekke kreditors administrative kostnader knyttet til ditt lån. Beløpet varierer fra 0 til 100 kroner, men ligger normalt mellom 40 og 50 kroner.
Tvangssalg
Hvis det er stilt sikkerhet for lånet og lånet misligholdes, kan banken kreve at eiendommen selges. Har du stilt sikkerhet i bilen eller annet løsøre, kan banken kreve dette solgt.
Verdivurdering
En verdivurdering er fastsetting av eiendommens verdi, og fastsettes av en megler. Benyttes i forbindelse med kjøp og salg av bolig. Har du nylig gjort oppgraderinger bør du få en ny verdivurdering, da boligen kan ha steget i verdi. Dette gir deg lavere belåningsgrad.
