Hva er forbruksgjeld?

Omtrent alle nordmenn vil oppleve å ha en form for gjeld i løpet av livet. Dette kan være sikret gjeld, som bolig- og billån, statlig gjeld som studielån, eller usikret gjeld som forbrukslån. Her går vi nærmere inn på hva som regnes som forbruksgjeld og hva du kan gjøre for å bli kvitt denne.

Definisjon av forbruksgjeld

Forbruksgjeld defineres som gjeld som stammer fra blant annet kredittkort, handlekontoer, avbetalingsavtaler og forbrukslån. Felles for denne type gjeld er at pengene har gått til forbruk. Det kan være oppussing, kjøp av møbler, en ferietur eller ubetalte regninger.

En annen fellesnevner med forbruksgjeld er at denne er uten sikkerhet, og dermed dyrere enn blant annet boliglån og billån. Siden det ikke stilles krav om sikkerhet er disse lånetypene mer tilgjengelig, og mer fleksible. Du bestemmer selv hva lånet skal gå til, og har til en viss grad råderett over nedbetalingsplanen.

Å ha forbruksgjeld er i seg selv uproblematisk, spesielt om du har god økonomi og oversikt. Har du derimot uoversiktlig økonomi og skylder forbruksgjeld til flere ulike aktører kan den bli problematisk og roten til et økonomisk uføre.

Tips: Se også alt om gjeldsproblemer: forbrukslånlavrente.com/gjeldsproblemer/

Bli kvitt forbruksgjelden

Siden forbruksgjeld er den dyreste gjelden, er det denne de fleste ønsker å kvitte seg med først. Her får du noen råd til hvordan du kan bli kvitt din forbruksgjeld raskest mulig.

Prioriter nedbetaling av dyr gjeld

Du kan maksimalt bruke fem år på nedbetaling av forbruksgjeld, og nedbetalingsplanen du har fått fra banken vil ikke overstige dette. Holder du deg til planen vil du med andre ord være kvitt gjelden om fem år.

Ønsker du å nedbetale gjelden raskere derimot, da må du prioritere nedbetaling av gjeld. Du kan når som helst betale inn ekstra, og med dette redusere kostnader knyttet til rente og nedbetalingstiden.

Hvordan bli gjeldfri?

For å bli raskere gjeldfri kan du begynne å jobbe ekstra. Har du muligheten til å jobbe overtid, ta på deg ekstra skift eller ha en ekstra deltidsjobb vil dette gi deg ekstra midler som kan brukes til nedbetaling av gjeld. Du kan også ta oppdrag hjemmefra som frilanser, leie ut et rom i boligen eller selge ting du ikke lenger bruker.

Hvis du ikke har muligheten til å få ekstra inntekter kan du se på forbruket ditt og gjøre endringer. I nettbanken finner du oversikt over hva pengene går til, og kan sette opp et budsjett basert på forbruket. Vil du vite om det er noe du bruker mye penger på kan du sammenligne med SIFOs referansebudsjett.

Er det noen poster du bruker ekstra mye på er det kanskje noen midler å hente her. Denne omorganiseringen av pengebruken kan bety at kinoturer, take away og ferieturer utgår en periode, men med ekstra innbetalingen vil du bli gjeldfri raskere, og kan bruke pengene dine på ting som gir deg glede fremfor nedbetaling av gjeld.

Refinansiering

Har du mange smålån og kreditter kan du søke om refinansiering. Du blir ikke nødvendigvis kvitt forbruksgjelden med en gang, men får samlet all gjelden i en post. Dette gir deg bedre oversikt, og muligheten til å kunne nedbetale gjelden mer effektivt.

Når du refinansierer, samler du all eksisterende gjeld i et nytt lån. Du får da kun ett lån og ett månedlig beløp å forholde deg til. Siden alt blir samlet på ett sted er det færre som skal ha renter og gebyrer, noe som kan redusere dine månedlige kostnader. Hvis du kan beholde kostnadene på samme nivå som før vil du derimot nedbetale gjelden raskere.

Med sikkerhet

Refinansiering med sikkerhet er i hovedsak refinansiering av boliglånet for å få all gjelden samlet i boliglånet. Dette kan være praktisk om du har lav belåningsgrad på boligen og har muligheten til å øke avdragene slik at de totale kostnadene ikke blir høyere enn om du hadde valgt refinansiering uten sikkerhet.

Uten sikkerhet

Refinansiering uten sikkerhet, kalt refinansieringslån eller forbrukslån til refinansiering, er en god løsning om du ikke eier bolig. Det kan også være en smart løsning om de totale kostnadene blir lavere enn ved refinansiering av boliglånet. Du må ikke stille med sikkerhet når du søker om refinansieringslån, og kan låne inntil 600 000 kroner. Maksimal nedbetalingstid er mellom 10 og 15 år, men kun om de totale kostnadene blir lavere enn hva du betaler i dag.

Skaff deg økonomisk oversikt

Før du begynner å planlegge nedbetaling eller refinansiering av forbruksgjeld er det viktig med en oversikt. Start med inntektene dine og sett opp et budsjett for hvor mye du får inn hver måned. Videre går du over til hva du har av gjeld, både sikret og usikret, og hvor mye dette koster deg per måned. Til slutt går du gjennom utgiftene dine, og lager et budsjett for å se hvor pengene går.

Når du vet hvor mye gjeld du har og hvor mye som går til betjening av denne, kan du lage en plan for nedbetaling. Har du ikke nok midler til å nedbetale slik du ønsker, må du enten øke inntekter eller kutte kostnader. Går det rundt, men du ønsker å spare penger, kan du søke refinansiering med utgangspunkt i dagens beløp.

Oppsummering

1. Forbruksgjeld er all gjeld som stammer fra kredittkort, handlekontoer, avbetalingsavtaler og forbrukslån.
2. Forbruksgjelden er den dyreste gjelden du kan ha, og den som du burde betale ned raskest mulig.
3. Du kan bli kvitt forbruksgjelden raskere ved å prioritere nedbetaling av gjeld fremfor hverdagslige goder.
4. Det er også mulig å spare penger og redusere nedbetalingstiden ved å refinansiere.
5. Du kan refinansiere både med og uten sikkerhet.
6. Det viktigste du gjør for egen økonomi er å få oversikt og legge en plan for å bli kvitt den dyre gjelden.